Mer fotodokumentasjon av besøk

Nettet krangler, så den store fortellingen får bli en annen dag. Mormor og Per kom seg vel av gårde i natt, og hjemlengselen jeg ikke har kjent spor av på to måneder er påtrengende for min del akkuat i dag. Erle er in denial; hun insisterer på at de bare er ute en liten tur og at de kommer snart.

Men det var storveis så lenge det varte. Cochin var supert, spesielt fordi den har de jeg savner mest ved Trivandrum; ruslegater og ordentlige gode restauranter m/alkoservering.

Backwaters var faktisk enda litt nydeligere andre gang, kommer egen post for å bevise det. Nå, ymse fra siste uka:

Vi sjekker ut det som har blitt kalt et eneste stort mirakel, Indian Rail, verdens største jernbanesystem. Topp deal for oss også.

Per og undertegnede prøver oss som fiskere på Cochins mest berømte landemerke, de kinesiske fiskegarnene. Tenker de var glade for vårt dedikerte bidrag...

Ingefær dekket av lime til tørk i sola.

Tuktuksjåførene i Cochin sniker seg innpå barn og hvisker : "I can take you to elephant!". Så vi slapp ikke unna å hilse på denne fyren, som sto lenket opp i en hage. Heldigvis var han i ganske god stand, og snill og rolig. Som det framgår var enkelte likevel skeptiske.

Betydelig lettere å skaffe til veie two o´clock-kingfisheren til de ferierende i Fort Cochin enn i Trivandrum. Og i stedet for lurvete beer parlour kommer Cochin-ølen for eksempel med utsikt til nybyen og en imponerende havn.

Ferjetur til toget.

Glade shoppere i Mahatma Gandhi Road, Trivandrum. Slekt og venner kan glede seg til jul, for å si det sånn.

Plutselig tilbake med mer. Nå er det Dexter.